Fagbrev, mesterbrev og godkjenninger forklart

Hva er et fagbrev?

Et fagbrev er det offentlige beviset på at en person har bestått en fagprøve innenfor et yrkesfag — for eksempel tømrer, maler, murer, rørlegger eller flislegger.

Veien til fagbrev går vanligvis gjennom videregående opplæring og læretid, og avsluttes med en praktisk fagprøve. Den som har bestått, er fagarbeider i sitt fag.

Fagbrevet sier at personen har dokumentert grunnleggende kompetanse i faget. Det er et godt og relevant tegn på kompetanse, men det er knyttet til personen, ikke firmaet. Et seriøst firma bør kunne bekrefte at de som utfører arbeidet har relevant fagutdanning eller -brev for oppgaven.

Hva er et mesterbrev?

Et mesterbrev er et trinn over fagbrevet. Det dokumenterer både høy faglig dyktighet og kompetanse i å drive en håndverksbedrift — økonomi, ledelse og kvalitet — i tillegg til selve faget.

Mesterbrev er regulert gjennom mesterbrevordningen, og tittelen «mester» er beskyttet. Det betyr at man ikke fritt kan kalle seg mester eller bruke mestertittelen i markedsføring uten å ha mesterbrev i faget. I enkelte håndverksfag er det også krav om mester for å kunne drive virksomhet i faget.

For deg som kunde signaliserer et mesterbrev at virksomheten har et solid faglig og forretningsmessig fundament. Det er likevel ikke en garanti i seg selv — du bør fortsatt sjekke referanser, forsikring og firmaets registreringer i Brønnøysund.

Når kreves formell kompetanse — og når ikke?

Kravene varierer mellom fagene, og det er her mange tar feil.

• Elektrisk arbeid: Strengt regulert. Fast el-arbeid skal utføres av en registrert elektrovirksomhet med faglig ansvarlig, og dokumenteres med samsvarserklæring. Her holder det ikke med et fagbrev alene — firmaet må være registrert hos DSB.
• Rørleggerarbeid: Vann og avløp har egne fag- og dokumentasjonskrav, og bør utføres av fagfolk.
• Søknadspliktige byggetiltak: Krever ansvarsrett, der foretaket må dokumentere kvalifikasjoner.
• Maling, flislegging, gulvlegging, snekring (ikke-bærende): Ofte ikke et formelt lovkrav om fagbrev for å kunne utføre arbeidet, men fagkompetanse gir tydelig bedre resultat og færre feil.

Kort sagt: noen fag har klare lovkrav til kompetanse og registrering, andre er åpne — men i alle fag er dokumentert fagkompetanse et godt kvalitetstegn.

Godkjenninger som ikke handler om personen

Ved siden av fagbrev og mesterbrev finnes godkjenninger og registreringer knyttet til foretaket:

• Sentral godkjenning fra DiBK — en frivillig kvalitetsordning for foretak som tar ansvarsrett i byggesaker.
• Registrering i Elvirksomhetsregisteret (DSB) — påkrevd for å utføre elektrisk arbeid.
• Godkjent våtromsbedrift — bransjeordninger der bedrifter dokumenterer at de jobber etter våtromsnormen.
• Registrering i Brønnøysundregistrene og MVA-registeret — grunnleggende for et seriøst, lovlig drevet firma.

Disse ordningene utfyller hverandre. Et godt valg er en bedrift som både har fagfolk med relevant utdanning *og* de nødvendige foretaksregistreringene for jobben du skal ha gjort.

Slik vurderer du kompetanse i praksis

Du trenger ikke være ekspert for å gjøre en god vurdering. Bruk denne sjekklisten:

• Spør hvem som faktisk skal utføre jobben og hvilken fagkompetanse de har.
• Krev mesterbrev der du forventer mestertittel — den er beskyttet, så be om dokumentasjon.
• Sjekk lovregulerte fag særskilt: elektriker skal være registrert elektrovirksomhet, rørlegger skal kunne dokumentere fagkrav.
• Be om referanser fra lignende prosjekter, ikke bare generelle skussmål.
• Kombiner med en sjekk av firmaets registreringer og seriøsitet.

Fagbrev og mesterbrev forteller deg noe viktig, men det fulle bildet får du først når du ser kompetanse, foretaksregistreringer og referanser i sammenheng.

Ofte stilte spørsmål

Er fagbrev et lovkrav for alle håndverkere?

Nei. Noen fag, som elektrisk arbeid, har strenge krav til kompetanse og registrering. Andre fag, som maling, flislegging og gulvlegging, har ofte ikke et formelt lovkrav om fagbrev. Uansett er dokumentert fagkompetanse et godt kvalitetstegn.

Hva er forskjellen på fagbrev og mesterbrev?

Fagbrev dokumenterer at en person har bestått fagprøven og er fagarbeider. Mesterbrev er et trinn over og dokumenterer både høy faglig dyktighet og kompetanse i å drive håndverksbedrift. Mestertittelen er beskyttet og kan ikke brukes uten mesterbrev.

Kan hvem som helst kalle seg mester?

Nei. «Mester» er en beskyttet tittel knyttet til mesterbrevordningen. Et firma kan ikke lovlig markedsføre seg med mestertittel uten å ha mesterbrev i det aktuelle faget. Be om dokumentasjon hvis tittelen brukes.

Holder det at firmaet har én med fagbrev?

Det avhenger av jobben. Det viktige er at den eller de som faktisk utfører arbeidet ditt har relevant kompetanse, og at firmaet har de nødvendige foretaksregistreringene — for eksempel registrering som elektrovirksomhet for el-arbeid. Spør konkret hvem som skal gjøre jobben.

Trenger en maler eller flislegger fagbrev?

Det er ofte ikke et formelt lovkrav om fagbrev for maling, flislegging eller gulvlegging, men fagutdannede gir som regel bedre resultat og færre feil. Be om referanser og dokumentasjon på erfaring, og sjekk at firmaet er seriøst registrert.